Det finnes mange omlag 30 treslag i Norge. Det er store forskjeller i utseende, egenskaper, vokseplasser, krav til jordsmonn osv. Mange treslag egner seg til vedfyring. Brennverdien varierer. Men man bør kanskje ikke legge så stor vekt på akkurat den? Denne verdien baserer seg på volum. Greit å vite i forhold til lagringsplass. (Skal du lagre 50 kg med tørr granved trenger du ca 30 % større plass enn om du skulle lagre 50 kg med bjørk).

Som du sikkert vet inneholder 1 kg ved tilnærmet lik energimengde – uavhengig av treslaget. Har du 1kg gran eller 1 kg eik har du samme energimengde ved lik fuktighetsprosent. Men en kilo gran tar større plass enn en kilo eik. Dette er greit å ha i minne. Arbeidet med å lage en kubikk ved er vel omtrent det samme når det gjelder tidsbruk. Eik utgjør heller ikke noe stort volum når vi tenker på ved som selges eller kjøpes.

Og hva er den beste veden? Den du har. De ulike treslagene har som sagt ulike egenskaper, både som ved og til andre formål.

Ser vi på de 10 mest utbredte treslagene er bjørk er det treslaget som det finnes mest av i Norge – ligger omtrent midt på treet når det gjelder brennverdi. Kanskje ikke så rart at mange foretrekker nettopp bjørk? På andre og tredjeplass kommer gran og furu. Gråor, rogn, selje følger etter. Deretter kommer osp, hassel, eik og til slutt sitkagran.

Alt som er tørt og kløyvd brenner forutsett en aktiv operatør AO. Enkelte treslag er hardere enn andre. Noen treslag knitrer og gnistrer når de brenner, mens andre brenner helt lydløst. Mange har sine favoritter. Kjøper du ved i markedet er det bjørk og gran som er de dominerende treslagene. Hugger du selv kan det være at det er et større utvalg. De som driver med virke vil ofte fjerne eksempelvis gråor som vokser inntil granskogen, slik at denne for bedre kår. Og gråor egner seg utmerket til ved- i tillegg er den lett å jobbe med.

Blandingsved er ikke dumt, man bruker de harde treslagene i bunnen av bålet og de lettere/mykere treslagene til å tenne opp med. Et bål med bjørkekubber (eller andre harde treslag)  i bunnen og kubber av osp/or eller gran på toppen er veldig greit å starte med når du skal fyre opp i ovnen. Når dette er brent ned har du et fint glødelag(bjørk) i bunnen som du fortsetter å fyre på.

Osp, or, selje og gran er lette å fyre opp med. Or finnes det mye av og gråor et et lett treslag å «jobbe» med. Kan være rette og med lite kvist- lett å kløyve.

Harde treslag som ask, eik, og bøk finnes noen steder og tilgjengelig som ved. Disse treslagene er harde/tette og inneholder mere energi enn de lettere treslagene pr volumenhet. De er nok ikke de mest gunstige å fyre opp med, egner seg best når det er skikkelig glødelag i bunnen, altså ordentlig varmt i ovnen. Fint på de aller kaldeste dagene.

Noen foretrekker at det knitrer når det brenner. Granved inneholder lommer med kvae (harpiks). Når disse varmes opp går de over i gassform og eksploderer. Verdt å merke seg at dette kan medføre gnister og glør som fyker ut av ovnen når døra eventuelt åpnes. Ved åpen peis bør andre treslag foretrekkes.

Furu inneholder også relativt mye kvae. Når furua dør skilles blir kjerneveden stående igjen med høyt innhold av kvae – kalles tyri. Tyri brenner godt (opptenning) men soter mye.

Gråor og osp finnes over hele landet og er helt grei som ved selv om de har lavere brennverdi enn bjørk og de hardere treslagene. Osp inneholder ikke kvae. Brenner helt lydløst og er lett å bearbeide.

Helt tørr ved med 18 % fukt har brennverdi på ca 4,3 kWh/kg.

(Kilder: NIBIO, UiO, Foreningen Norsk Lauvtrebruk)