For spesielt interesserte.

Ønsker du en god start på fyringen i ovnen din, starter du med ren ovn. Tøm gjerne askeskuffen, og se etter at det er rent på plater og lignende. Deretter bruker du ved som har fuktighet under 20%, gjerne lavere. Bruk en fuktmåler. Bygg bålet lagvis, med de største kubbene nederst, deretter mindre størrelse oppover. Alltid kløyvd ved.

Bruk lengder som er under oppgitt maksimumsmål for ilegg i din ovn. Da er det lettere å stable opp bålet. Sørg for litt mellomrom mellom kubbene. Da kommer det til luft. Bygg deg oppover med stadig mindre stykker. Øverst legger du fliser eller en tennbrikett. Prøv å finne ut riktig mengde i kilo for din ovn. Det står vanligvis oppgitt i spesifikasjonene. I min ovn bruker jeg 1,4 -2 kg ved til oppfyringen.

La gjerne døra på gløtt i begynnelsen (prøv deg fram). Bruk full trekk på primærluften. Brenner det nå bra i toppen kan døren lukkes, la trekken stå på fullt en stund til. Flammene brer seg nå nedover i bålet. De nederste kubbene slipper gass som stiger og antennes. Røykgasstemperaturen øker, temperaturen i brennkammeret stiger. Nå øker også trekken, og du kan nå justere ned trekken, og la sekundærluft ta mer eller mindre over. Se at du beholder flammen i brennkammeret. Er du en særdeles aktiv operatør og legger i lite ved ofte kan du gjerne droppe reguleringen av luftspjeldet.

Oppnår du rolige rene flammer som ikke forsvinner opp og inn i pipa, samt blå flammer helt innerst mot kubbene har du en optimal forbrenning. Ovnen opererer nå med nominell effekt (driftstemperatur). Steng aldri trekken helt. Du styrer nå som aktiv operatør hvor varmt du vil ha det.

Huggestabbe, med mål for ytterligere optimalisering ang lengde.

Kløyvd ved bør alltid være delt i fire eller flere deler.
Start med ren ovn. Kan være gunstig å fjerne aske relativt ofte. OBS – sikkerhet.
Er du helt fyre-nerd bruker du ikke briketter (fullt innafor å bruke briketter), men selvspikkede fliser. Disse er selvfølgelig knusktørre. Tenn opp øverst (her ligger det ca 1,8 kg tørr ved totalt).
Her er oppstartsbålet brent ned etter ca 30 min – 60 min, og videre fyring fortsetter med nominell effekt. Trekken kan evt senkes fordi den er selvforsterkende på grunn av temperaturforskjellen mellom pipeløp og ute temp.

Undertegnedes egne erfaringer med Jøtul 370. I manualen står det Max 33 cm vedlengde. Jeg bruker alltid kortere vedlengde, fordi det går kanskje bare vedkubber på tvers med denne lengden. Ikke innover.

Av erfaring har jeg kommet til den konklusjonen å nærme meg 2 x 5 x 27 cm. Her har jeg brukt 20-25 cm. Jeg har også erfart at ved alltid å bruke relativt kort ved, får jeg bedre kontroll på fyringen og «bedre» forbrenning.

Det er klaring på alle sider, primærluft/sekundærluft kommer til på alle sider – noe som gjør fyringen mer effektiv, renere og bedrer fyringsøkonomien.

Personlig hadde jeg ønsket at produsenter av vedovner opererte med anbefalt lengde på vedstykkene og ikke maksimal vedlengde. Og litt mer fokus på at veden alltid skal være godt kløyvd.

Første lag.
2.lag Viktig å prøve seg fram (les bruksanvisning).

3.lag
Klart til opptenning på toppen. Mengde må du komme fram til ved hjelp av manual/erfaring.
Ren forbrenning.

Legg arbeid i forberedelsene, det gjør fyringen mere effektiv, og renere.

Slik kan du bygge bålet – inne i ovnen. Pass på at ingen kubber berører vegger eller glass. Tenn på toppen. Av erfaring har vi sett at dette virker veldig bra. Vær våken-følg med, juster eventuell trekk når det brenner, flammer langt inn i pipa er uønsket (ikke for kråka)- prøv deg frem. Legg heller i lite ved ofte enn mye og sjelden. Krever at du er en aktiv operatør – det sparer vedforbruket og miljøet. Det skal være passe med luft/trekk og passe med ved. Ikke lusefyring – ikke sprengfyring.


Ca 1,5 kg. Kort og kløyvd.

Når det gjelder bærekraft har vi lyst til å referere til denne artikkelen, av Simen Gjølsø-NIBIO

Simen Gjølsjø må sies å brenne for norsk ved. Han lister gjerne opp en hel rekke med fordeler ved å bruke kortreist, bærekraftig norsk ved. Hogg den gjerne i egen skog, da får du trening og naturglede i tillegg. I løpet av noen få lørdager har du sikret mye av vinterforsyningen. «Ved varmer mange ganger» er et mye brukt uttrykk som alle forstår meningen med.

– Undersøkelser viser at hvis du hogger trær til ved med motorsag, og kjører dem ut med traktoren, bruker du kun tre prosent av brennverdien til drivstoff. Kapping og kløyving med vanlig utstyr bruker et par prosent til, så du sitter altså igjen med rundt 95 prosent av ressursen hvis du stabler veden luftig slik at sola tørker den utover våren, sier han. Har du kløyvd den i passe kubber, kan den stort sett brukes samme høst og vinter. Rådet er å variere kubbestørrelsene slik at du utnytter forholdet med luft og ved i ovnen.

Direkte utnyttelse

– Noe av det fineste med ved er at det ikke krever vindmøller, svære dammer og kraftverk eller batterier som igjen må ha langreiste metaller. Fyringsved gir altså både trening og lun og fin varme på en direkte måte.

Dette skjer med én kilo ved

Simen Gjølsjø holder nøyaktig én kilo ved. Den er knusktørr. For regneeksempelets del sier vi 0 prosent vann. Da består veden av: 500 g karbon, 440 g oksygen og 60 g hydrogen. For å brenne opp, trenger veden 1 370 g oksygen fra luften i tillegg til de 440 grammene som er i veden.

Måler vi opp etter brenningen har dette vedstykket blitt til 540 g H2O og 1 830 g CO2. Det er fullt mulig å stusse over at én kilo tørr ved kan ende som mer enn en halv liter vann (H2O) og nesten dobbelt så mye CO2 som opprinnelig vekt. Det har altså med at forbrenningen trenger «luft», og stuelufta vår består blant annet av 21 prosent oksygen.

Husk at CO2-en var bundet i veden, og vil bli det i trærne som gror opp der vi hogg veden. Hadde treet i stedet blitt stående å råtne i skogen, ville samme mengde CO2 blitt sluppet ut, bare mye saktere.

For å brenne én kilo ved, trengs oksygenet i 5,4 kubikkmeter luft.

– Legger du i ovnen to ganger, ca. fem kilo ved, har du oftest byttet ut all lufta i stua di, forklarer Gjølsjø. Derfor hjelper vedfyring til med sunn luftsirkulasjon i hjemmet.

Én kilo ved gir 4,7 kilowattimer, kWh. 25 prosent fyker ut pipa, så effektiv varmeverdi blir 3,5 kWh forutsatt riktig fyring med en ny rentbrennende ovn. 

NIBIO