Vedfakta og Tips

Ved (trevirke) består av ca 40 % cellulose, ca. 25 % hemicellulose og 20–30 % lignin, mens resten er forbindelser som harpiks, garvesyre, fett m.m. I samsvar med denne fordelingen består vedens tørrstoff av 50 % karbon, 43 % oksygen, 6 % hydrogen og 1 % nitrogen og aske (Store Norske Leksikon).

Hva skal du fyre med? Bruk det som er tilgjengelig, all ved inneholder omtrent like mye energi pr kilo, men volumet varierer. 1 kg gran har et mye større volum enn 1 kg med eik.

Ved salg og kjøp av ved burde det prises etter vekt og ikke etter volum (liter/kubikk), og med oppgitt fuktprosent. Hvis du da vet hvilke virkningsgrad ovnen har og fyrer «riktig» kan du anslå sånn omtrentlig hvor mange kilowattimer energi du har kjøpt og til hvilken pris. I den anledning har fyrene funnet ut og testet at sekkene fra Lepro inneholder det oppgitte litermål, og vel så det. veldig bra.

Bjørk, gran og furu er mye brukt (disse er det mest av i Norge), men ta det som er tilgjengelig, det du får lov til å felle og hugge selv. Det finnes mye or, osp og hegg i relativt kort avstand til der en bor. Så blandingsved er fine greier, da har du både hard og myk ved. Du kan også kjøpe ved, men vær kritisk. Det nytter ikke å kjøpe billig ved som er våt hvis du har tenkt å bruke den relativt raskt etter kjøp. I figuren under illustreres brennverdiene for ulike treslag (volum). Men ikke heng deg for mye opp i denne tabellen. 1 kg er 1 kg. Det viktigste er at veden er tørr og kløyvd.

Forbrenning

 

Hva er forbrenning? Det er en kjemisk reaksjon mellom et brennbart materiale og oksygen. Det er nok mange av oss som har vært på brannvernkurs der vi har blitt gjort oppmerksom på branntrekanten, det vil si det som skal til for å starte en brann. Oksygen-brennbart materiale-temperatur. Nøyaktig det samme som skal til for å starte et «bål» inne i ovnen din. For å få det brennbare materialet til å brenne trengs det en viss tenntemperatur. Trevirke har en tenntemperatur på 280-340 grader celsius.

Tenntemperatur er den laveste temperaturen et stoff må varmes opp til før det antenner uten tennkilde.

Dette understreker hvor viktig det er med tilstrekkelig tørr ved. Dersom veden er fuktig går mye av energien tapt – fordi vannet som befinner seg i veden må fjernes (det kjøler nemlig ned temperaturen) før det kan starte en ordentlig forbrenning. Det vil ta lengre tid før man oppnår tilstrekkelig temperatur for ordentlig forbrenning, og energi går til spille. Fuktig ved brenner dårlig, øker utslippene, reduserer varmen, og øker sotdannelsen i ovnen, samt pipeløp. Dette øker igjen faren for pipebrann ved senere frisk fyring.

Miljø

Når du fyrer på riktig måte kan vedfyring være en svært god miljøløsning, sammenlignet med andre måter å varme opp på. Det kan faktisk være like miljøvennlig å varme opp huset med ved som med strøm. Produksjon av strøm varierer, og det er ikke alltid slik at den er laget av vannkraft. Produksjon av energi fra vannkraft har en utnyttelsesgrad på 80-85 %. Ved er som regel kortreist, siden mye av veden som brukes kommer fra nærliggende områder til forbrukeren. Bra for miljøet og bra for økonomien din .Vedfyring og annen utnytting av biologiske brensler – som flis og bark – gjør at du utnytter energi som er hundre prosent fornybar. Når du fyrer med ved bidrar du ikke til økte CO2– utslipp (framtiden). Karbondioksid (CO2) som frigjøres ved forbrenning, tas opp i trær og inngår i det naturlige kretsløpet.  Enkelte nye ovner utnytter energien opptil 80-90 %. 

 

Riktig fyring gir lite utslipp.

Fuktighet

Ved som inneholder 0% fuktighet inneholder 5,32 kWh pr kg ved uavhengig av treslag. Har du ved som inneholder 15 % fuktighet bruker du denne formelen: 5,32 – (6,02 x 15%). Ved med 15 % fuktighet inneholder teoretisk da 4,42 kWh/kg. Unngå å fyre med ved som inneholder mer enn 20 % fuktighet. Den ultimate vedkubbe er  (2 x 5 x 27) cm i følge SINTEF. (Men det krever kanskje litt over gjennomsnittet omgang med øks e.l ). Og det er ikke nødvendig å overholde målene, det viktigste er at veden er godt kløyvd.

Vedkløyving

Når vi lager ved, tar vi ofte utgangspunkt i et tre som har vokst i flere tiår. Vi hugger det, deler det opp i passe lenger, klyver det og legger det opp til tørk i flere måneder. Deretter bærer vi veden inn og stabler den pent opp inne i vedboden. Vi legger ned utrolig mye arbeidsinnsats i denne fasen av vedproduksjonen. Men vi glipper ofte på oppløpssiden: vi deler ikke veden opp i små nok stykker. Og vi hiver veldig ofte inn vedkabber som er altfor store (ikke kløyvd). Vi fullfører kanskje til 90% perfekt, noe som medfører at vi utnytter veden veldig lite i forhold til potensialet. En vedkubbe med fire flater uten bark er det optimale har vi erfart. Vedkløyving kan være slitsomt, morsomt og bra for helsa? Ha i bakhodet det å holde redskapen i orden.

Noen kjøper ferdig kløyvd ved, andre kløyver med maskin. Men tar du det et nivå opp, trengs det enda litt kløyving, slik at veden får optimal størrelse og fyringspotensiale. Et utmerket tillegg for å oppnå dette kan være å anskaffe en skikkelig hoggestabbe. Den bør være høy og stor nok, da det kan bli slitsomt å bearbeide veden ned på gulvet. Et par gode skarpe økser hører med. Øksetest 2021.

Oppfyring

Det er veldig viktig at temperaturen i forbrenningskammeret stiger så raskt som mulig. Det gjør at pipa blir raskere varm, noe som igjen øker trekken. Vinn vinn. 

Temperert.

Viktig å temperere veden, altså ta inn den veden du skal bruke to-tre dager i forveien. Henter du ved som ligger ute i -20 og sammenligner med den som har ligget inne, utgjør dette en temperaturforskjell på ca 40 grader. (Det blir forenklet sammenliknet med travløp – noen starter med 40 meters tillegg).

Når du fyrer opp i ovnen vil noe av varmen gå med til å transportere bort vann/vanndamp (som fins i veden). Varmen som er nødvendig til denne fordampingen gjør at temperaturen reduseres. Har du tørr ved og tenner på høyt oppe i bålet vil varme bre seg i brennkammeret, veden som ligger nederst begynner å avgi gasser som tar fyr når de møter flammene lenger oppe i bålet. Dette fører igjen til økende temperatur, forutsatt tilgang til nok luft (trekk). Gassene blander seg med luft og antennes ved ca 350 grader. 

Utslipp som følge av lav temperatur og lite trekk reduseres betraktelig ved å starte seansen med å fyre fra toppen. Bra for helse og miljø. Noen lurer kanskje på om det går an å rundfyre i rentbrennede ovner. Det er selvsagt mulig men også her sier ekspertene at utslippene vil øke, og energipotensialet i veden utnyttes ikke fullt ut. Fyrene i fyriovnen syns det er best å fyre og ha fyr i ovnen mens de er tilstede. Da har man full kontroll- og kan nyte synet av flammene. Ved rundfyring er det lite flammer og det er ikke fyring? 

Skal du redusere trekken må du forsikre deg at det er blitt ordentlig varmt i brennkammeret. At ovnen har oppnådd driftstemperatur. Når det er en glohaug igjen i kammeret etter oppfyringsfasen,  kan den «egentlige» fyringen begynne, trekken kan reduseres og vi fyrer videre med innlegg ca en gang i timen. Et godt tips er å åpne døra forsiktig for å utligne trykket. Legg inn to tre kløyvde kubber, vent noe sekunder til du ser de tar fyr og lukk døra. Nå putrer ovnen videre med nominell effekt og brenner rent og økonomisk.

Hvis du fyrer med full trekk er det selvfølgelig en viss mulighet at det blir for mye luft. Sjansen for at for mye luft blir oppvarmet er tilstede og den termiske virkningsgrad faller. Men hvis du legger inn ved ofte, og fyrer hardt (høy omsetning hele tiden), trenger du mye luft og dermed kan full trekk være et godt valg. Faren da er at etter en tid stabiliserer materialtemperaturene seg i ovnen, og du taper mye varme på grunn av høy temperatur inn i pipa. Hvis du generelt har høye temperaturer, blir pipa også ren (Ø. Skreberg-SINTEF). Et annet poeng er at det kan være fornuftig å legge inn veden slik at den ikke berører glass eller andre flater inne i brennkammeret. Disse overflatene vil kjøle ned flammer som treffer dem og resultatet blir betydelige utslipp av sot. Vedkubbene bør derfor ikke være for lange, og bør plasseres liggende.

Det gjelder å finne punktet der det ikke blir for varmt, men ikke så «kaldt» at fyringen medfører sotdannelse. Så vårt motto er – rask oppvarming av brennkammeret, deretter vedlikeholde dette med å legge i lite og tørr ved relativt ofte (en gang i timen f.eks). Dette fordrer at du er tilstede, og det er jo en «fyrbøter» med respekt for seg selv. Og ikke glem å se på flammene, og «lese» de. Har du en ovn med glassflater vil disse være bortimot klare til enhver tid med riktig fyring.

De tre bildene under illustrerer hvordan man plasserer veden inne i ovnen i opptenningsfasen.

Hvordan du starter oppfyringsfasen er av stor betydning for det videre forløpet
Ingen tvil……
Leveranse av varme og utslipp er svært ulikt.

Rundfyring? Rund-osing (soting).

Hva er rundfyring egentlig? Er det egentlig fyring?

Brenner det, eller bare oser det og avsetter unødvendig sot i ovnen og tilstøtende konstruksjoner? Hva er gevinsten? Det brenner ikke ordentlig, det slipper ut masse unødvendig partikler, og veden utnyttes ikke.

Ved rundfyring fyller man kanskje opp i overkant med ved (gjerne store kubber, ukløyvd e. l- såkalte «nattkubber» som man mener skal holde til morgenen – kanskje de gjør det – de ligger i hvert fall der med så vidt fyr og oser (ikke ulikt fyringen i mange bålpanner- lite varme og mye røyk? Man ser ofte dette utendørs-nemlig i bålpanner- det brenner jo ikke – det oser.

Det oser – det er så vidt det brenner. Energiutbyttet er marginalt- kanskje redusert med 80-90 % . Men det er jo fyr? Og hva med å gå og legge seg med ovnen full av ved? Kanskje det er bedre å fyre ordentlig når man fyrer, la det brenne ut – legge seg? Alternativet kan jo være «fyringsvakter» dersom det er så kaldt at du må ha varme gjennom natten?

Kanskje blir det like varmt om du fyrer ordentlig litt lengre før du legger deg – la det være slukket om natten – for så å fyre opp om morgenen med ferdig forberedt materiale?

Hva om det plutselig fyres «ordentlig» i en ovn som er preget av rundfyring? Pipebrann kanskje?

Når det er 15 blå er det greit å ha tørr kløyvd ved. En god øks gjør jobben.
 

Legg igjen et svar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s